KARBONAVTRYKK
KARBONAVTRYKK er en håndgjort kunstnerbok med 17 visuelle og 2 tekstlige bidragsytere. Boken er i 6 eksemplar/varianter. Kunstnerne har en visuell base i de grafiske mediene. Det er viktig for oss å fokusere på problemstillinger vi finner aktuelt for vårt fagområde i kombinasjon med generelle tendenser i tiden. Karbonavtrykk som konkret grafikk og reell samfunnsproblematikk får sitt poetiske, visuelle uttrykk i boken. Boken skal inngå i utstillingen «Trykk i sanntid 01: Karbonavtrykk» i september 2021, på Meieriet kultursenter i Leknes, Lofoten og på kunstbokmesser i inn og utland i samarbeid med Codex Polaris.
Årlige publikasjoner er en viktig del av det 5-årige prosjektet «Trykk i sanntid» initiert av Kunstkvarteret trykk (KK-trykk) og Kjellaug Hatlen Lunde i 2019. Den første utgaven er KARBONAVTRYKK. «Trykk i sanntid» har flere linjer, felles for alle er å fokusere på problemstillinger vi finner aktuelt for vårt fagområde i kombinasjon med generelle tendenser i tiden. Åse Anda knyttet til Tou Trykk og Rita Marhaug fra Foreningen Trykkeriet er utgjør sammen med Kjellaug arbeidsgruppen bak "Trykk i sanntid".
Performance Art Bergen (PAB) sitt forlag PABLISH står som utgiver av bøkene i samarbeid med KK-trykk. PABs engasjement er knyttet til seminaret Karbonrefleksjoner der Marie Kaada Hovdens innlegg binder sammen disse to tiltakene.
(foto fra innbindingsprosess på Trykkeriet i Bergen)
Årlige publikasjoner er en viktig del av det 5-årige prosjektet «Trykk i sanntid» initiert av Kunstkvarteret trykk (KK-trykk) og Kjellaug Hatlen Lunde i 2019. Den første utgaven er KARBONAVTRYKK. «Trykk i sanntid» har flere linjer, felles for alle er å fokusere på problemstillinger vi finner aktuelt for vårt fagområde i kombinasjon med generelle tendenser i tiden. Åse Anda knyttet til Tou Trykk og Rita Marhaug fra Foreningen Trykkeriet er utgjør sammen med Kjellaug arbeidsgruppen bak "Trykk i sanntid".
Performance Art Bergen (PAB) sitt forlag PABLISH står som utgiver av bøkene i samarbeid med KK-trykk. PABs engasjement er knyttet til seminaret Karbonrefleksjoner der Marie Kaada Hovdens innlegg binder sammen disse to tiltakene.
(foto fra innbindingsprosess på Trykkeriet i Bergen)
BIDRAGSYTERNE om eget arbeid i boken
Kristin Velle-George:
Mose holder på minst en tredel av alt karbon på landjorda. Jeg laget mitt avtrykk med mose ved å sverte mosedotter med grafitt og valset vannbasert karbonsort på plexiglasplater. Dette ble til flere monotypier.
Jon Ståle Ritland:
Ritland er forfatter og lyriker, bosatt i Ålesund. Han debuterte med Kroppsvisitasjoner i 2004. Han har siden utgitt flere kritikerroste diktsamlinger. Diktene hans er oversatt til flere språk. I 2019 ga han ut diktsamlingen Karbonforbindelser til sterk inspirasjon for «Karbonavtrykk».
Solveig Landa:
«Å fange det flyktige». Over et bål er de synlige delene av røyk, som er karbon, fanget i trykkpapir. For å fortøye og feste det flyktige er enkle sjablongformer trykket over dette med karbonsvart sverte.
Åse Anda:
Tre serigrafier trykket med eggtempera laget av aske fra genser med affeksjonsverdi. Genseren tilhørte min mann som døde for sytten år siden og har hengt i skapet siden dette. Asken ble brukt til å lage trykksverte som ble trykket til en monokrom firkant.
Elin Kjøsnes:
«Sakte karbonsyklus». Atmosfærisk karbon kan havne dypt under jorden og i løpet av millioner av år har skjell og korall blitt til kalkstein. Tegning på kalkstein ble brukt til å fremstille arbeidene.
Marie Kaada Hovden:
Kaada Hovden jobber som scenekunstner, organisator og produsent. I tillegg har hun siden sommeren 2013 vært med å bygge opp og drive gjestekunstnerordningen Røst AiR på Skomvær fyr i Lofoten. Økologi og natur er sentrale komponenter i hennes praksis, noe teksten «Sju år på Skomvær» understreker.
Ida Lorentze Vik:
C er det kjemiske symbolet for karbon men også et symbol for copyright som beskriver opphavsretten til et verk. Bevaring av mose/myr ved forbud mot nydyrkinger er et av tiltakene for å minske utslipp av karbon. Norske myrer lagrer karbon tilsvarende ca. 3500 millioner tonn CO2, eller Norges årlige utslipp av klimagasser i sekstiseks år. I tillegg til monoprint tagget jeg C-en i mosegrafitti flere steder i Stavanger
Malin Nyheim Overholth:
«Nordlandsmarikåpe: Alchemilla taernaensis»
Monotypiene er avtrykk av planten marikåpe sanket i marka på Vestvågøy, i de lyse nattetimene under hendelsen «Trykk i sanntid».
Agnete Tangrand:
Jeg har trykket med akrylmaling og laget avtrykk av ei kopptua og garn. Billedlig har jeg tenkt på det store havet som omgir meg og kretsløpet i naturen, – og på de indre kretsløp hvor alt kan brytes ned og sirkulere. Ja, at denne boka og kroppene våre alle er en liten flik av evigheta.
Rita Marhaug:
Ei karbonstjerne er ein lysande raud gigant i verdsrommet. Atmosfæren inneheld meir karbon enn oksygen. Dei to grunnstoffa er kombinert i dei øvste laga av stjerna og er sentral i den kjemiske prosessen som gir ein «sot-atmosfære» og den særeigne rubinraude utsjånaden. Bilda er henta frå internett og trykt som heliogravyr i boka.
(Forsats)
I karbontida dominerte bregner og snelleplantar floraen på jorda. Monotrykk av ormetegl trykt med karbonsvart rammar inn bokblokka.
Ingeborg Kvame:
Jeg reiste med familien til Bakken Gård i Lysefjorden og brukte omgivelsene der som arbeidssted. Jeg hadde med meg papir, blyanter og kullpulver og brukte naturen for å overføre materialene til papiret. Jeg jobbet mest med å strø kullpulver på overflaten av et myrhull og ta avtrykk av dette ved å legge papiret over.
Mona Orstad Hansen:
«Kunstig uorganisk mineralpigment», mikset media silketrykk, eggtempera, grafittpulver og karbonsvart akryl. Jeg ønsket å gå over til et materiale som har bedre naturegenskaper enn akrylmaling, og testet hvordan det var å trykke med eggtempera og grafittpulver i silketrykk. Foto er fra en fjelltur i Jotunheimen, et massivt uberørt landskap av stein og mose, grått og grønt.
Torgrim Wahl Sund:
Apen stjernedøpte en linje: snakk!
Stjernen kastet tegn, ord på linje. Når skriftspeilet vipper forvandles den syke dagboken til en emosjonell medisinsk rapport. Sverten lyser i mørket, på papiret. Såret glinser. Hodet faller til sengen, tett inntil mosen. Et stykke av teksten er tunge, farget med blod. Kunstnerne malte med fiskeolje.
Tegnene vises, ugjenkjennelige ord som avfotograferes og trykkes.
Kjetil Berge:
Karbonavtrykk av bildekk (Hankook) på Ford Transit, 1997 modell, og tegning. Eit kosmisk reiseforslag der forgjengelighet, fortid, framtid og fart informerer tankeprosessen. Arbeidet er utført i koronakarantene på Nylund Rosenheim, Kvalnes, Lofoten.
Helene Espedal Selvåg:
Hull i ozonlaget, hull i min CV, hull i min mors duk. Reparere, reparere, reparere.
Jeg avfotograferte en gammel duk som jeg har arvet etter min mor, som hun igjen hadde arvet av sin mor. Duken hadde et hull som var sirlig reparert. Dette ble til fire silketrykkrammer, en framside og en bakside.
Anna Roos:
«Jeg binder en krans av karbon»
I tråd med gamle tradisjoner, sanket jeg bregner, regnvann og kull fra bålbrenning på årets lyseste dag. I en langsom prosess, utforsket jeg muligheten til symbolsk og konkret å binde karbon. Som et lite plaster på såret, en kompensasjon for alt kull og karbon vi frigir som CO2.
Lise Anita Stenberg:
I «Karbon-konstruksjon» har kontrasten mellom fjellet og menneskets konstruksjoner blitt utforsket. Fjell er stødige, sterke og har lang levetid i menneskelig målestokk. Samtidig er de sårbare karbonlager, som blir påvirket av menneskets inngrep gjennom gruvedrift med påfølgende miljøforandringer.
Teknikk: Collografi, Chine-collé, tape på plexiglass.
Kjellaug Hatlen Lunde:
«Karbonsambinding». Karbon - C - er ein av grunnsteinane i tilværet, først og fremst på grunn av sine seks lause «armar» til å binda seg til andre stoff. Dette gir også rom for tre ulike måtar å binda eigne molekyl saman til fast stoff i rein form (diamant, grafitt, kol). Denne sekskant-mystikken fascinerer og skapar tankespinn i det uendelege.
Elin Gabrielsen:
Jeg benyttet fire fremmede plantearter funnet lokalt. Asken fra disse fikk en ny form og kontekst. Asken ble brukt i sverte, og sammenstilt med en komposisjon i linoleumssnitt, som visualiserer de aktuelle plantene.
Kristin Velle-George:
Mose holder på minst en tredel av alt karbon på landjorda. Jeg laget mitt avtrykk med mose ved å sverte mosedotter med grafitt og valset vannbasert karbonsort på plexiglasplater. Dette ble til flere monotypier.
Jon Ståle Ritland:
Ritland er forfatter og lyriker, bosatt i Ålesund. Han debuterte med Kroppsvisitasjoner i 2004. Han har siden utgitt flere kritikerroste diktsamlinger. Diktene hans er oversatt til flere språk. I 2019 ga han ut diktsamlingen Karbonforbindelser til sterk inspirasjon for «Karbonavtrykk».
Solveig Landa:
«Å fange det flyktige». Over et bål er de synlige delene av røyk, som er karbon, fanget i trykkpapir. For å fortøye og feste det flyktige er enkle sjablongformer trykket over dette med karbonsvart sverte.
Åse Anda:
Tre serigrafier trykket med eggtempera laget av aske fra genser med affeksjonsverdi. Genseren tilhørte min mann som døde for sytten år siden og har hengt i skapet siden dette. Asken ble brukt til å lage trykksverte som ble trykket til en monokrom firkant.
Elin Kjøsnes:
«Sakte karbonsyklus». Atmosfærisk karbon kan havne dypt under jorden og i løpet av millioner av år har skjell og korall blitt til kalkstein. Tegning på kalkstein ble brukt til å fremstille arbeidene.
Marie Kaada Hovden:
Kaada Hovden jobber som scenekunstner, organisator og produsent. I tillegg har hun siden sommeren 2013 vært med å bygge opp og drive gjestekunstnerordningen Røst AiR på Skomvær fyr i Lofoten. Økologi og natur er sentrale komponenter i hennes praksis, noe teksten «Sju år på Skomvær» understreker.
Ida Lorentze Vik:
C er det kjemiske symbolet for karbon men også et symbol for copyright som beskriver opphavsretten til et verk. Bevaring av mose/myr ved forbud mot nydyrkinger er et av tiltakene for å minske utslipp av karbon. Norske myrer lagrer karbon tilsvarende ca. 3500 millioner tonn CO2, eller Norges årlige utslipp av klimagasser i sekstiseks år. I tillegg til monoprint tagget jeg C-en i mosegrafitti flere steder i Stavanger
Malin Nyheim Overholth:
«Nordlandsmarikåpe: Alchemilla taernaensis»
Monotypiene er avtrykk av planten marikåpe sanket i marka på Vestvågøy, i de lyse nattetimene under hendelsen «Trykk i sanntid».
Agnete Tangrand:
Jeg har trykket med akrylmaling og laget avtrykk av ei kopptua og garn. Billedlig har jeg tenkt på det store havet som omgir meg og kretsløpet i naturen, – og på de indre kretsløp hvor alt kan brytes ned og sirkulere. Ja, at denne boka og kroppene våre alle er en liten flik av evigheta.
Rita Marhaug:
Ei karbonstjerne er ein lysande raud gigant i verdsrommet. Atmosfæren inneheld meir karbon enn oksygen. Dei to grunnstoffa er kombinert i dei øvste laga av stjerna og er sentral i den kjemiske prosessen som gir ein «sot-atmosfære» og den særeigne rubinraude utsjånaden. Bilda er henta frå internett og trykt som heliogravyr i boka.
(Forsats)
I karbontida dominerte bregner og snelleplantar floraen på jorda. Monotrykk av ormetegl trykt med karbonsvart rammar inn bokblokka.
Ingeborg Kvame:
Jeg reiste med familien til Bakken Gård i Lysefjorden og brukte omgivelsene der som arbeidssted. Jeg hadde med meg papir, blyanter og kullpulver og brukte naturen for å overføre materialene til papiret. Jeg jobbet mest med å strø kullpulver på overflaten av et myrhull og ta avtrykk av dette ved å legge papiret over.
Mona Orstad Hansen:
«Kunstig uorganisk mineralpigment», mikset media silketrykk, eggtempera, grafittpulver og karbonsvart akryl. Jeg ønsket å gå over til et materiale som har bedre naturegenskaper enn akrylmaling, og testet hvordan det var å trykke med eggtempera og grafittpulver i silketrykk. Foto er fra en fjelltur i Jotunheimen, et massivt uberørt landskap av stein og mose, grått og grønt.
Torgrim Wahl Sund:
Apen stjernedøpte en linje: snakk!
Stjernen kastet tegn, ord på linje. Når skriftspeilet vipper forvandles den syke dagboken til en emosjonell medisinsk rapport. Sverten lyser i mørket, på papiret. Såret glinser. Hodet faller til sengen, tett inntil mosen. Et stykke av teksten er tunge, farget med blod. Kunstnerne malte med fiskeolje.
Tegnene vises, ugjenkjennelige ord som avfotograferes og trykkes.
Kjetil Berge:
Karbonavtrykk av bildekk (Hankook) på Ford Transit, 1997 modell, og tegning. Eit kosmisk reiseforslag der forgjengelighet, fortid, framtid og fart informerer tankeprosessen. Arbeidet er utført i koronakarantene på Nylund Rosenheim, Kvalnes, Lofoten.
Helene Espedal Selvåg:
Hull i ozonlaget, hull i min CV, hull i min mors duk. Reparere, reparere, reparere.
Jeg avfotograferte en gammel duk som jeg har arvet etter min mor, som hun igjen hadde arvet av sin mor. Duken hadde et hull som var sirlig reparert. Dette ble til fire silketrykkrammer, en framside og en bakside.
Anna Roos:
«Jeg binder en krans av karbon»
I tråd med gamle tradisjoner, sanket jeg bregner, regnvann og kull fra bålbrenning på årets lyseste dag. I en langsom prosess, utforsket jeg muligheten til symbolsk og konkret å binde karbon. Som et lite plaster på såret, en kompensasjon for alt kull og karbon vi frigir som CO2.
Lise Anita Stenberg:
I «Karbon-konstruksjon» har kontrasten mellom fjellet og menneskets konstruksjoner blitt utforsket. Fjell er stødige, sterke og har lang levetid i menneskelig målestokk. Samtidig er de sårbare karbonlager, som blir påvirket av menneskets inngrep gjennom gruvedrift med påfølgende miljøforandringer.
Teknikk: Collografi, Chine-collé, tape på plexiglass.
Kjellaug Hatlen Lunde:
«Karbonsambinding». Karbon - C - er ein av grunnsteinane i tilværet, først og fremst på grunn av sine seks lause «armar» til å binda seg til andre stoff. Dette gir også rom for tre ulike måtar å binda eigne molekyl saman til fast stoff i rein form (diamant, grafitt, kol). Denne sekskant-mystikken fascinerer og skapar tankespinn i det uendelege.
Elin Gabrielsen:
Jeg benyttet fire fremmede plantearter funnet lokalt. Asken fra disse fikk en ny form og kontekst. Asken ble brukt i sverte, og sammenstilt med en komposisjon i linoleumssnitt, som visualiserer de aktuelle plantene.
|
www.codexpolaris.com
is organised by visual artists Rita Marhaug, Imi Maufe and Randi Annie Strand instagram: @codexpolaris facebook: codexpolaris CV |
Logo designed by Katarzyna Roman - www.katarzynaroman.com
|
